I sprøytestøpingsindustrien kan robotarmer kategoriseres i to typer basert på deres intelligens:
Grunnleggende sprøytestøpingsroboter: Disse robotene inkluderer vanligvis faste-modusprogrammer og undervise-modusprogrammer skreddersydd for produksjonsprosesskrav. Programmer med fast-modus dekker flere standard sprøytestøpeprosesser, og bruker industrielle kontrollere for å utføre enkle, regelmessige og repeterende handlinger. Teach-modusprogrammer er spesielt utviklet for sprøytestøpemaskiner med unike produksjonsprosesser, som oppnår vellykket gjenfinning av gjenstander gjennom ryddig og sikker tilrettelegging av grunnleggende bevegelser.
Intelligente sprøytestøpingsroboter: Disse robotene inkluderer vanligvis fler-minneplassering, vilkårlig-punkt standby og flere frihetsgrader. De bruker vanligvis servostasjoner og kan utføre komplekse operasjoner med maksimal menneskelig-lignende imitasjon. Ved å utstyre dem med avanserte sensorer kan de dessuten tilegne seg syn, taktil og termisk sensing, noe som gjør dem til svært intelligente sprøytestøpingsroboter.
Andre klassifiseringsmetoder inkluderer:
Drivmetode: pneumatisk, frekvenskonvertering, servo.
Mekanisk struktur: roterende, horisontal, side-gripende.
Armstruktur: enkelt-seksjon, dobbel-seksjon.
Basert på antall armer er de delt inn i enkelt-arm og dobbelt-arm.
Basert på X--aksestrukturen er de delt inn i hengende armtype og rammetype.
Basert på kontrollprogrammet er de delt inn i flere faste programmer og bruker-redigerbare programmer.
Basert på armens mobilitet skilles utstyrsstørrelsen ut, vanligvis i trinn på 100 mm.
