1. Hydraulisk drevet type: Hydraulisk drevne robotarmer består vanligvis av et drivsystem som består av hydrauliske aktuatorer (forskjellige sylindere, hydrauliske motorer), servoventiler, oljepumper og oljetanker. Aktuatorene utfører deretter arbeidet. De har vanligvis stor løftekapasitet (opptil flere hundre kilo eller mer). Deres egenskaper inkluderer kompakt struktur, jevn drift, slag- og vibrasjonsmotstand og god eksplosjonssikker ytelse. Imidlertid krever hydrauliske komponenter høy produksjonspresisjon og tetningsytelse; ellers vil oljelekkasjer forurense miljøet.
2. Pneumatisk drevet type: Drivsystemet består vanligvis av sylindre, ventiler, lufttanker og luftkompressorer. Dens egenskaper inkluderer praktisk lufttilførsel, rask drift, enkel struktur, lavere kostnader og enkelt vedlikehold. Hastighetskontroll er imidlertid vanskelig, og lufttrykket kan ikke være for høyt, noe som gir lavere løftekapasitet.
3. Elektrisk drevet type: Elektrisk drift er den mest brukte drivmetoden for robotarmer. Dens egenskaper inkluderer praktisk strømforsyning, rask respons, stor drivkraft (leddetyper kan løfte opptil 400 kg), praktisk signaldeteksjon, overføring og prosessering, og muligheten til å bruke ulike fleksible kontrollsystemer. Drivmotoren bruker vanligvis en trinnmotor, med DC-servomotorer (AC) som den primære drivmetoden. På grunn av den høye hastigheten til motoren er det vanligvis nødvendig med en reduksjonsmekanisme (som harmonisk drivenhet, RV-sykloidal pinwheel-drive, girdrift, skruedrift og multi-stangmekanisme). Noen robotarmer har begynt å bruke motorer med høyt-moment og lav-hastighet uten reduksjonsmekanismer for direkte kjøring (DD), noe som forenkler mekanismen og forbedrer kontrollnøyaktigheten.
4. Mekanisk stasjonstype: Mekaniske stasjoner brukes kun i situasjoner der handlingen er fast. En kam-koblingsmekanisme brukes vanligvis for å oppnå den angitte handlingen. Dens egenskaper er pålitelig handling, høy driftshastighet og lave kostnader, men det er ikke lett å justere.
